Vanaheim

SA? er det av glede han rider av sted
mot solnedgangen i vest;
vender hjematt i glede med budet om fred,
i venten om hjemkomstfest.
Men der hjemme stiger kun stillheten frem,
intet spor av lykke, av kjA¦re, av hjem,
kun lukten av dA?d og pest.
Da bryter skyer i himmelens mA?rke,
og styrter yil jorden som regn,
men uten makt til A? livgi gledens tA?rke,
blir det kun som et som et dystert regn.
I stille pinsel klager folket sin nA?d,
forkrA?plet, sorgtunge, merket av dA?d,
i et land av gjA?rme og stein.
Over A?sen skriker en skrekkslagen ravn
nA?r han skrider der stillheten rA?r;
i fortvilelse roper han sin kones navn,
men stillhet er alt han fA?r.
Han spA?r en krokete gamling i svart,
med ett eneste svar: Hun er dA?d eller dratt;
jeg vet intet, det er mA?rke A?r.
Da bryter der noe i hans hA?pfulle sinn,
og han stiger atter til hest;
det er i et mA?rke han nA? rider inn;
fortapt er de han elsket mest.
Men landet hen kjempet for er fortsatt i krig,
derfor verver han seg pA?ny til strid,
for kjemping er det han kan best.
Men folket er trett av krigens svA?p,
av styrets tunge hand,
er trette av sult, av sykdom og nA?d,
av mangel pA? brA?d og vann,
Riket er preget av gjentatte opprA?r;
de ender i slag og blodige oppgjA?r,
i et allerede krigstrett land.
Til slikt et oppdrag er det mannen blir sendt,
til en liten by i A?st;
som leder for en gruppe leide menn,
som for gull kjemper nA?delA?st.
Mot en oppstand som setter riket i brann,
ledet av en mystisk kappekledt mann,
med sverd og nattergalrA?st.
Sverd finner kjA?d nA?r murene rives,
og byen ryddes tom.
han rider med drap, der hA¦rene strides,
for A? drepe, var det de kom.
Da gA?r lederen mot ham med tunge skritt,
lA?fter sverdet, men nA?ler ett A?yeblikk,
og faller dA?d for sverdet hans om.
Gjennom skyene begynner da solen A? skinne
over en by i strid.
da ser han, den falne er en kvinne,
som han har berA?vet liv.
Da fA?rst ser han den sorg som er forvoldt,
for den falne er kjent, er elsket, avholdt;
det er hans egen viv.
[ Blodig Krigsmark Lyrics ]